Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

veltalende

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

som taler godt;
som vet å ordlegge seg;
Eksempel
  • en veltalende politiker
Artikkelside

talefør

adjektiv

Betydning og bruk

som er i stand til snakke (i forsamlinger);
god til å ordlegge seg;
jamfør før (1, 1)
Artikkelside

språkmektig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som behersker flere språk
  2. som kan ordlegge seg godt
Artikkelside

uttrykke seg

Betydning og bruk

ordlegge seg;
formulere noe muntlig eller skriftlig;
Eksempel
  • han uttrykker seg ofte uklart
Artikkelside

ordlegge seg

Betydning og bruk

uttrykke seg;
formulere seg;
Eksempel
  • hun er flink til å ordlegge seg
Artikkelside

formulere seg

Betydning og bruk

forklare eller uttrykke;
ordlegge seg;
Eksempel
  • være flink til å formulere seg
Artikkelside

snakke for seg

Betydning og bruk

ordlegge seg for saken sin;
Se: snakke
Eksempel
  • hun snakket godt for seg
Artikkelside

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. meddele språklig eller på annen måte;
    ytre, si, formulere
    Eksempel
    • uttrykke bekymring;
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
  2. fastsette med en verdi eller et mål
    Eksempel
    • finn lengden uttrykt i meter
  3. brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde

Faste uttrykk

  • uttrykke seg
    ordlegge seg;
    formulere noe muntlig eller skriftlig
    • han uttrykker seg ofte uklart
Artikkelside

ordlegge

verb

Betydning og bruk

uttrykke i ord
Eksempel
  • hun sliter med å ordlegge det hun mener

Faste uttrykk

  • ordlegge seg
    uttrykke seg;
    formulere seg
    • hun er flink til å ordlegge seg
Artikkelside