Bokmålsordboka
ordlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ordlegge | ordlegger | ordla | har ordlagt | ordlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ordlagt + substantiv | ordlagt + substantiv | den/det ordlagte + substantiv | ordlagte + substantiv | ordleggende |
Betydning og bruk
uttrykke i ord
Eksempel
- hun sliter med å ordlegge det hun mener
Faste uttrykk
- ordlegge seguttrykke seg;
formulere seg- hun er flink til å ordlegge seg