Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

livsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av liv

Betydning og bruk

som hører livet til
Eksempel
  • livsens gang

Faste uttrykk

  • livsens tre
    i mytologi og religion: tre med livgivende frukter
Artikkelside

prokrustesseng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter navnet Prokrustes, en røver i gresk mytologi som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av

Betydning og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • legge på/i prokrustesseng
    det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL
Artikkelside

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Artikkelside

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

fra gresk ‘purpurrød’

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
  2. i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
    noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
    Eksempel
    • reise seg igjen som en føniks fra asken

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
    • i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
      noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
      • en fugl føniks i landets politiske historie
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Betydning og bruk

  1. i folketro og mytologi: underjordisk skapning
    Eksempel
    • nisser og dverger
  2. kan oppfattes nedsettende: kortvokst person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i samme slekt;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført betydning: noe som er lite
    Eksempel
    • selskapet er en dverg i internasjonal sammenheng

Faste uttrykk

  • hvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

åsgårdsrei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

omlaging av oskorei etter Åsgard, æsenes borg i norrøn mytologi

Betydning og bruk

  1. i folketro: ridende følge av (avdødes) ånder som farer gjennom lufta, særlig ved juletider;
  2. i overført betydning: mengde av mennesker, dyr eller kjøretøy som stormer fram eller bråker
    Eksempel
    • det kom en hel åsgårdsrei av pressefolk
  3. i overført betydning: noe som strømmer på med kraft
    Eksempel
    • en åsgårdsrei av assosiasjoner
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den ene av to gudeætter;
til forskjell fra van (1
Artikkelside

volve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vǫlva

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan spå om framtiden og gjøre trolldom
Artikkelside

vestalinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra latin, etter Vesta, skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet
Artikkelside
Side 1 av 9