Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

motettkor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kirkelig kor som synger motetter

motett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra middelalderlatin, av muttum ‘mumling’

Betydning og bruk

flerstemt, kirkelig korkomposisjon, oftest basert på en bibelsk tekst

Eksempel

konserten bød på orgelmusikk og motetter