Bokmålsordboka
motett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en motett | motetten | motetter | motettene |
Opphav
gjennom italiensk; fra middelalderlatin, av muttum ‘mumling’Betydning og bruk
flerstemt, kirkelig korkomposisjon, oftest basert på en bibelsk tekst
Eksempel
- konserten bød på orgelmusikk og motetter