Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
110 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • ungene leker ute i hagen;
    • elevene lekte sisten i friminuttet
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

symbiose

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samliv’

Betydning og bruk

  1. samliv mellom to forskjellige organismer som begge har fordel av
  2. i overført betydning: nært forhold eller samarbeid mellom to parter (for eksempel mennesker eller institusjoner) som gagner begge
    Eksempel
    • symbiosen mellom mor og barn;
    • det var en tett symbiose mellom skolen og næringslivet
Artikkelside

bonusmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som ikke biologisk eller juridisk mor til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Eksempel
  • hun er mor til en jente og bonusmor til to gutter
Artikkelside

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

kvinne som ikke er biologisk eller juridisk mor til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn (1) og stefar
Eksempel
  • hun er stemor til to barn;
  • den lille gutten bor med pappa og stemor
Artikkelside

vågmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våg (3 og mor

Betydning og bruk

fast kjerne i en byll
Eksempel
  • klemme ut vågmoren i byllen
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

salig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sæl

Betydning og bruk

  1. som får evig liv;
    Eksempel
    • dø salig i troen på Jesus Kristus;
    • enhver blir salig i sin tro
  2. særlig brukt om kjente personer: avdød
    Eksempel
    • hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst;
    • sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
  3. svært lykkelig
    Eksempel
    • en salig glede;
    • et salig smil;
    • se salig ut
    • brukt som adverb:
      • være salig full

Faste uttrykk

  • en salig blanding
    uensartet sammenstilling
    • en salig blanding av nytt og gammelt
Artikkelside

moderlig

adjektiv

Opphav

norrønt móðurligr

Betydning og bruk

som gjelder en mor;
liksom (hos) en mor;
Eksempel
  • nå trenger jeg litt moderlig omsorg
  • brukt som adverb:
    • ta seg moderlig av noen
Artikkelside

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊmor, i flertall tuˊmorer eller  tumoˊrer

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. i medisin: svulst
  2. i medisin: hevelse, oppsvulming
Artikkelside