Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • de har rettet ut gulvet;
    • vegvesenet retter ut ujevnhetene i veien;
    • rett deg opp!
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • de rettet oppmerksomheten mot scenen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette opp feilene;
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

utjevningsmandat, utjamningsmandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mandat (3) til valgt forsamling som et politisk parti får til utjevning av misforhold mellom stemmetall i landet og mandattall per valgkrets
Eksempel
  • Stortinget har 19 utjevningsmandater

åger

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra dansk; norrønt okr

Betydning og bruk

(det å ta) for høy rente eller betaling;
det å utnytte en annens nød, uforstand eller avhengighet til å oppnå fordeler som står i åpenbart misforhold til motytelsen
Eksempel
  • drive åger

ubalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. manglende fysisk eller psykisk balanse (2)
    Eksempel
    • være i ubalanse
  2. skjev fordeling;
    misforhold
    Eksempel
    • ubalanse mellom tilbud og etterspørsel

diskrepans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discrepare ‘ikke passe sammen’; jamfør krepere

Betydning og bruk

Eksempel
  • diskrepans mellom ord og handling

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Betydning og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Eksempel
    • disharmoniene skar henne i ørene
  2. i overført betydning: mangel på harmoni (2);
    misforhold
    Eksempel
    • vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
    • skape visuell disharmoni i bybildet

misforhold

substantiv intetkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

urimelig, uriktig forhold;
det at to ting ikke passer sammen
Eksempel
  • sosiale misforhold;
  • forsøke å rette på misforhold i boligpolitikken;
  • et misforhold mellom kjønnene;
  • misforhold mellom forseelse og straff

mishøve

substantiv intetkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

motsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytring mot noe;
    innvending, innsigelse, protest
    Eksempel
    • ikke tåle motsigelser;
    • komme med motsigelser
  2. Eksempel
    • motsigelsen mellom ord og handling