Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

gjennom fransk; fra latin (organum) positivum ‘orgel som kan flyttes’

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt vekt; fra lavtysk

kraft som et legeme virker på et underlag med;
tyngde (1)
Eksempel
- gå ned i vekt;
- selge fisk etter vekt;
- bære vekten av noe;
- legge vekten sin oppå noe;
- fordele vekten på begge sider av båten;
- flytte vekten over på det andre beinet
- - egenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - undervekt
i overført betydning: følelsesmessig byrde;
tyngde (4)
Eksempel
- segne under vekten av ansvaret;
- kjenne vekten av noens giftige blikk
vektsystem
Eksempel
- bruke titallssystemet i mål og vekt
så mye av en vare som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekten for tørrfisk
redskap eller instrument til å veie med
Eksempel
- gå på vekta;
- veie noe på vekta
- - badevekt
  - brevvekt
gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
manual (1, 1)
Eksempel
- trene med vekter;
- løfte vekter
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
Eksempel
- hun er vekt
i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - fluevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn