Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
Eksempel
- komme som manna fra himmelen
søt plantesaft, særlig av mannaask