Artikkelside

Bokmålsordboka

manna

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en mannamannaenmannaermannaene

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
    Eksempel
    • komme som manna fra himmelen
  2. søt plantesaft, særlig av mannaask