Bokmålsordboka
manna
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manna | mannaen | mannaer | mannaene |
Opphav
gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’Betydning og bruk
- i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
Eksempel
- komme som manna fra himmelen
- søt plantesaft, særlig av mannaask