Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
mankere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
fransk
manquer
;
opprinnelig av
latin
mancus
‘vanfør, ufullstendig’
Betydning og bruk
mangle
(
1
I
, 1)
Eksempel
det
mankerer
50 kroner
feile
(3)
Eksempel
hva
mankerer
det deg?
Artikkelside
manke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
makki
;
av
man
(
1
I)
Betydning og bruk
kroppsparti på overgangen mellom halsen og ryggen hos hest og storfe
lange nakkehår på noen dyr
;
man
(
1
I)
;
jamfør
løvemanke
tett og kraftig hår på hodet
Eksempel
modellen har en flott, kraftig
manke
Artikkelside