Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
29 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
måleindikator
,
målindikator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
indikator
(1)
en måler noe etter
Eksempel
en måleindikator for måloppnåelse
Artikkelside
spirometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
spirare
‘ånde’ og
-meter
Betydning og bruk
apparat som måler åndedrettet
Artikkelside
fartsmåler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
instrument som måler fart (på kjøretøy)
;
speedometer
Artikkelside
odometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
hodos
‘vei’,
jamfør
-meter
Betydning og bruk
apparat som måler distanse
Artikkelside
luxmeter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lux
og
-meter
Betydning og bruk
lysmåler som måler lysmengde i
lux
Artikkelside
hydrometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-meter
Betydning og bruk
instrument som måler vannføring
Artikkelside
ergometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ergo-
og
-meter
Betydning og bruk
instrument som måler
muskelarbeid
Artikkelside
aneroidbarometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
aneroiˊdbarometer
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
, av
a-
,
neron
‘vann’, og
-id
Betydning og bruk
barometer
som måler lufttrykket ved å registrere forandringer i en elastisk, lufttom kapsel
Artikkelside
anemometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
anemomeˊter
Opphav
av
anemo-
og
-meter
Betydning og bruk
instrument som måler
vindstyrke
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkortet
kl.
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100