Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
236 treff
Bokmålsordboka
236
oppslagsord
tyss
interjeksjon
Opphav
lydord
;
trolig
sammenheng
med
tyst
Betydning og bruk
hysj
(
2
II)
Eksempel
tyss, vær stille!
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke med hverandre
;
vi
snakket
sammen på telefon
;
jeg snakker på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
;
snakk høyere!
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
politikeren snakker til hele landet
irettesette
det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside
trudelutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
kort og lystig (del av) melodi
Eksempel
han tok gjerne en
trudelutt
på trekkspillet
;
maskinen spiller en trudelutt ved oppstart
Artikkelside
svupp
2
II
interjeksjon
Opphav
fra
tysk
lydord
Betydning og bruk
brukt til å gjengi en dump, sugende lyd
Eksempel
svupp
, sa det i de våte støvlene
Artikkelside
prasle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
lydord
Betydning og bruk
rasle, knitre
;
klaske, plaske
Artikkelside
tralala
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
sunget
eller
ropt som uttrykk for glede
Eksempel
synge tralala
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkortet
kl.
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
snurre
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gi en susende eller durende lyd
Eksempel
rokkehjulet snurrer og maler
dreie rundt
;
svinge seg raskt
;
svirre
(3)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snurre
rundt som en snurrebass
;
snurre
rundt på gulvet
;
snurre
glasset mellom fingrene
;
snurre lua mellom hendene
Artikkelside
snorke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage en ufrivillig, rallende
eller
gurglende lyd på innpust
eller
utpust når en sover
;
ryte
(2)
Eksempel
snorke og snakke i søvne
;
hun snorket fornøyd der hun lå
Artikkelside
tasle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
kanskje
sammenheng
med
tasse
Betydning og bruk
gå med små, subbende skritt
;
tasse
,
tusle
(1)
Eksempel
tasle rundt i hagen
;
han tasler gatelangs
;
det
taslet
i krokene
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100