Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

skille seg av med, gi fra seg;

verb

norrønt kvitta; av kvitt (

kvitte seg med
skille seg av med, gi fra seg
vi kvitter oss med gammelt skrot;
han har kvittet seg med aksjene

substantiv intetkjønn

fra lavtysk, opprinnelig ‘det som er slått av’

avfallsprodukt dannet ved forbrenning eller smelting av metall
Eksempel
- slagget ble skilt fra det rene metallet;
- radioaktivt slagg
verdiløs del;
avfall
Eksempel
- kroppen kvitter seg med slagget selv;
- slagget fra kulturen