Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

kvistet del av felt trestamme

substantiv hankjønn

norrønt keppr

substantiv intetkjønn

kvistet tømmer som er barket eller ubarket, men ikke tilvirket på annen måte, brukt til master, stolper eller lignende;

substantiv hankjønn eller hunkjønn

kvistet tømmer som er barket eller ubarket, men ikke tilvirket på annen måte, brukt til master, stolper eller lignende;

til forskjell fra skurlast

verb

norrønt kvista

hogge eller skjære vekk kvister og grener
Eksempel
- trærne må felles, kvistes og kappes
merke opp vintervei eller skiløype med kvister
Eksempel
- mange ruter i fjellet er kvistet i påsken

substantiv intetkjønn

tømmer som bare er kvistet og barket, blant annet brukt i lafteverk;