Bokmålsordboka
kjepp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjepp | kjeppen | kjepper | kjeppene |
Opphav
norrønt kepprBetydning og bruk
- stykke av kvistet gren;stav
Eksempel
- jage dyra med en kjepp
- eike (2 i hjul
Faste uttrykk
- som kjepper i hjuli stor fart, uten vansker
- stikke kjepper i hjulene forlage vansker for