Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

vivendel, vedvendel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊvendel, vivenˊdel eller  veˊvendel, vevenˊdel

Opphav

norrønt viðvindill, av ved (1; jamfør vindel

Betydning og bruk

plante i kaprifolfamilien med motsatte blader og lysegule blomstrer i en krone, og som kan bli svært lang og klatrer på andre planter;
Lonicera periclymenum

ikke en styver

Betydning og bruk

ikke en krone;
ingenting;
Se: styver

styver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

om eldre forhold: lite myntstykke

Faste uttrykk

  • ikke en styver
    ikke en krone;
    ingenting

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
  3. Eksempel
    • dronningen bar en vakker tiara

rosefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av urter, busker og trær som har fribladet krone (1, 6) og mange pollenbærere;
Rosaceae

tornekrans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krone flettet av greiner med torner;
Eksempel
  • tornekransen på Jesu hode

tornekrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

krone flettet av greiner med torner;
Eksempel
  • Jesu tornekrone

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt

tannbrudd, tannbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i en tann

tannkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. del av en tann som er synlig i munnhulen;
  2. kunstig tannkrone