Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

17. mai, syttende mai, syttendemai

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(feiring av) Norges nasjonaldag;
norsk grunnlovsdag
Eksempel
  • korpset øver seg til 17. mai;
  • denne 17. mai-en skal begge sønnene gå i tog
Artikkelside

vårmønstring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mønstring (2) om våren
Eksempel
  • korpset arrangerer årlig vårmønstring
Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opprinnelig ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Betydning og bruk

den fjerde dagen i uka;
forkortet to.
Eksempel
  • torsdag morgen;
  • torsdag 5. april;
  • forrige torsdag;
  • korpset øver på torsdager
Artikkelside

sus i serken

Betydning og bruk

fart og liv;
Se: serk, sus
Eksempel
  • korpset lagde sus i serken på 17. mai
Artikkelside

tromme 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin trumba ‘basun’; samme opprinnelse som norrønt trumba ‘lur, trompet’

Betydning og bruk

slaginstrument i form av en hul sylinder med utspent skinn til å slå på
Eksempel
  • slå på tromme;
  • han spiller tromme i korpset

Faste uttrykk

Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

serk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt serkr

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjolelignende underplagg for kvinner
  2. underkjole til bunad

Faste uttrykk

  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

trommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var åtte blåsere og ni trommere i korpset
Artikkelside

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset
Artikkelside