Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

koloritt

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘farget’; jamfør kolorere

Betydning og bruk

sammensetning av farger (i et maleri);
fargetone
klangfarge (1) i et musikkstykke
preg (1), særmerke (1
Eksempel
- historisk koloritt
- - lokalkoloritt
  - tidskoloritt