Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

knuvl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knýfill ‘horntapp’

Betydning og bruk

knott (1, 1), kloss (1, 1);
ujevnhet
liten, tett person

knuvle

verb

Betydning og bruk

støte, puffe