Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

GT

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for Det gamle testamente

poste restante

adverb

Uttale

pås`te restan`te eller  påst restanˊgt

Opphav

fra fransk ‘post som blir liggende’

Betydning og bruk

post som skal hentes på poststedet av adressaten;
forkortet p.r.
Eksempel
  • sende et brev poste restante

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Betydning og bruk

  1. som har evne til å tåle
    Eksempel
    • være tolerant overfor alkohol
  2. Eksempel
    • være tolerant;
    • ha et tolerant syn

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt eller  imposanˊgt

Opphav

fra fransk , av imposer ‘imponere’

Betydning og bruk

som gjør mektig inntrykk;
imponerende, storslått
Eksempel
  • en imposant skikkelse;
  • en imposant murportal

betrengt

adjektiv

Uttale

betrenˊgt

Opphav

fra lavtysk , av foreldet betrenge ‘plage’

Betydning og bruk

trykkende, vanskelig
Eksempel
  • være i en betrengt posisjon

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt eller  briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

florisant

adjektiv

Uttale

florisanˊg eller  florisanˊgt

Opphav

fra fransk; av florere

Betydning og bruk

god, rik
Eksempel
  • florisante tider

behengt

adjektiv

Uttale

behenˊgt

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som det henger (fullt av) noe på
Eksempel
  • være behengt med ordener og medaljer;
  • hun var behengt med smykker

befengt

adjektiv

Uttale

befenˊgt

Opphav

av foreldet befenge ‘angripe, smitte’

Betydning og bruk

full av;
angrepet, plaget, smittet
Eksempel
  • være befengt med utøy;
  • huset er befengt med rotter;
  • styrkeløft var befengt med doping allerede på 60-tallet

entente

substantiv hankjønn

Uttale

angtanˊgt eller  angtanˊgte

Opphav

av fransk entendre ‘forstå, høre’; beslektet med intendere

Betydning og bruk

  1. utenrikspolitisk samarbeid mellom stater uten at det er inngått noen allianse
  2. stater som er med i en entente (1)