Bokmålsordboka
betrengt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| betrengt | betrengt | betrengte | betrengte |
Uttale
betrenˊgtOpphav
fra lavtysk , av foreldet betrenge ‘plage’Betydning og bruk
trykkende, vanskelig
Eksempel
- være i en betrengt posisjon