Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gruble

verb

Opphav

av lavtysk grubeln, opprinnelig ‘grave’

Betydning og bruk

være i dype tanker;

tenke grundig;

spekulere (1), grunne (

Eksempel

sitte og gruble;
du grubler for mye;
gruble over noe

brukt som adjektiv
- boka handler om en grublende tiåring