Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

som kan være eller bli farlig;
utrygg, risikabel
Eksempel
- usikre politiske forhold;
- isen er usikker;
- det er meldt ganske usikkert vær
som en ikke kan vite noe om;
som en ikke kan vite helt sikkert;
uviss, uavklart
Eksempel
- gå en usikker framtid i møte;
- utfallet er høyst usikkert;
- det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
dårlig fundert;
upålitelig
Eksempel
- en usikker værmelding;
- komme med svært usikre spådommer
som har lav selvtillit;
rådvill, ubesluttsom
Eksempel
- føle seg usikker;
- bli usikker i møte med fremmede
som vitner om usikkerhet;
ustø, vaklende, famlende
Eksempel
- si noe med usikker stemme;
- ta noen usikre steg
- brukt som adverb:
  smile usikkert;
  se usikkert på noen

usikker sex
seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
være usikker på noe
ikke vite sikkert;
tvile (1)
være usikker på hva som er rett svar;
han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse

verb

av latin fundus ‘bunn’

gi eller ha grunnlag for;
basere, underbygge (1)
Eksempel
- kravet var godt fundert
- brukt som adjektiv
  en løst fundert påstand
grunne (4, spekulere (1), gruble
Eksempel
- fundere på noe;
- gå og fundere;
- fundere over meningen med livet