Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fuge 1, fuga

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; latin fuga ‘flukt’

Betydning og bruk

komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
Eksempel
  • en fuge av Bach

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket