Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

nummen

adjektiv

Opphav

norrønt numinn ‘fratatt’, av nema ‘ta’

Betydning og bruk

kraftløs, maktesløs;
lammet
Eksempel
  • tærne var helt numne av kulda;
  • bli nummen av skrekk

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig

blåse rødt

Betydning og bruk

blåse i alkometer og få positivt utslag;
Se: blåse
Eksempel
  • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet

bli klubbet ned

Betydning og bruk

bli fratatt ordet;
Se: klubbe

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    1. begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    2. få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    3. utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    4. gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
  • søke bevilling;
  • ha bevilling til å skjenke øl og vin;
  • advokaten ble fratatt sin bevilling

frata

verb

Betydning og bruk

ta fra
Eksempel
  • bli fratatt førerkortet;
  • frata noen gleden;
  • frata noen håpet;
  • frata noen nattesøvnen

foreldreansvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

juridisk rett og plikt foreldre har til å vise omsorg for og ta avgjørelser på vegne av barn
Eksempel
  • bli fratatt foreldreansvaret

råderett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å (5, 1) eller disponere over noe
Eksempel
  • han er fratatt råderetten over pengene