Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen

opptre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre opp på noe høyere’; jamfør tre (3

Betydning og bruk

  1. tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere eller tilskuere
    Eksempel
    • opptre på scenen;
    • opptre på vegne av noen;
    • hun opptrer som talsperson i denne saken
  2. arte seg
    Eksempel
    • sykdommen opptrer i ulike former
  3. oppføre seg
    Eksempel
    • han opptrådte rolig og behersket under forhøret

formalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

vedtatt ytre form eller regel;
Eksempel
  • forhøret var en ren formalitet;
  • det gjenstår ennå noen formaliteter