Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dyrisk

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

som gjelder dyr (1, 1);
animalsk
på samme måten som hos dyr;
umenneskelig;
vill (1)
Eksempel
- dyrisk brutalitet;
- dyriske drifter

animalsk

adjektiv

Uttale

animaˊlsk

Opphav

av animal og -sk

Betydning og bruk

som tilhører dyreriket;

til forskjell fra mineralsk og vegetabilsk

Eksempel

av animalsk opprinnelse;
animalsk vev;
animalsk føde;
animalsk fett

animalisme

substantiv hankjønn

Uttale

animalisˊme

Opphav

av animal og -isme

Betydning og bruk

det å være dyrisk

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
i ord som britisk, nordisk og russisk (2
suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
i ord som dyrisk og jordisk
suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;
i ord som eksemplarisk, platonisk og sosialistisk

satyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i gresk mytologi: dyrisk, sanselig skoggud
sanselig, livslysten mann

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
til forskjell fra plante (1, 1)
Eksempel
- mennesker og dyr;
- mange barn har lyst på et dyr;
- stelle dyra på gården;
- jaktkvoten var på 20 dyr
- - krypdyr
  - leddyr
  - pattedyr
  - rovdyr
  - skalldyr
  - villdyr
  - virveldyr
dyrisk (2) drift (3)
Eksempel
- gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
- ditt stygge dyr!
skapning
Eksempel
- naboene våre er noen underlige dyr

bestialitet

substantiv hankjønn

Uttale

bestialiteˊt

Opphav

av latin bestialis ‘dyrisk’, av bestia ‘dyr’

Betydning og bruk

det å være bestialsk;

dyrisk oppførsel