Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene

dune

verb

Opphav

norrønt duna

Betydning og bruk

gi fra seg en kraftig og knakende lyd;
Eksempel
  • det duner og smeller

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje eller  dønaˊsje

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

planker, bord eller matter som brukes som underlag eller mellomlag for skipslast for at den skal ligge støtt og ikke bli ødelagt