Bokmålsordboka
dune
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dune | duner | duna | har duna | dun! |
dunet | har dunet | |||
dunte | har dunt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
duna + substantiv | duna + substantiv | den/det duna + substantiv | duna + substantiv | dunende |
dunet + substantiv | dunet + substantiv | den/det dunede + substantiv | dunede + substantiv | |
den/det dunete + substantiv | dunete + substantiv | |||
dunt + substantiv | dunt + substantiv | den/det dunte + substantiv | dunte + substantiv |