Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

geriljabroderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

broderi med en kort ironisk eller frekk tekst
Eksempel
  • et forseggjort geriljabroderi med et slibrig budskap;
  • stille ut geriljabroderi med drøye dialektord på

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • jeg har ventet ganske lenge nå
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?

vanne ut

Betydning og bruk

Se: vanne
  1. legge i vann;
    bløyte
    Eksempel
    • vanne ut salt kjøtt
  2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
    Eksempel
    • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
  3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
    utvanne
    Eksempel
    • vanne ut begrepet

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle eller sprute vann over
    Eksempel
    • vanne åkeren;
    • husk å vanne blomstene;
    • vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

Faste uttrykk

  • vanne ut
    1. legge i vann;
      bløyte
      • vanne ut salt kjøtt
    2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
      • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
    3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
      utvanne
      • vanne ut begrepet

dvele

verb

Opphav

norrønt dvelja; beslektet med dvale

Betydning og bruk

drøye, ta seg god tid
Eksempel
  • tid til å dvele over avslaget

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta nøyere for seg

betaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

betaˊling

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • betaling for utført arbeid;
    • god, dårlig betaling;
    • han ropte som om han skulle hatt betaling for det
  2. det å betale eller bli betalt;
    innbetaling
    Eksempel
    • få henstand med betalingen;
    • drøye med betalingen

Faste uttrykk

  • ikke for gode ord og betaling
    ikke for noen pris

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar

hjelpefôr, hjelpefor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fôr som en bruker for å drøye det vanlige fôret

drøye, dryge

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vare eller nå lenger;
    gjøre drøyere
    Eksempel
    • drøye kjøttdeigen med soyamel;
    • i slike tider var det vanlig å drøye melet med bark
  2. vare lenge eller forlenge (1);
    dra ut
    Eksempel
    • møtet drøyde ut;
    • vi drøyde tiden med å se oss litt rundt
  3. utsette (1) eller bli utsatt;
    Eksempel
    • det drøyer med betalingen;
    • du får ikke drøye med å gå til lege;
    • drøye med å svare;
    • de drøyde litt med å sette i gang;
    • drøye det til senere

drøy, dryg

adjektiv

Opphav

av dansk drøj; norrønt drjúgr

Betydning og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Eksempel
    • være drøy i bruk;
    • grovt brød er drøyere enn fint
  2. Eksempel
    • en drøy marsj;
    • løypa bestod av mange drøye motbakker;
    • kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
  3. Eksempel
    • være drøy rundt livet;
    • du begynner å bli drøy over baken
  4. litt mer enn;
    god
    Eksempel
    • det var drøyt femti personer til stede;
    • drøye to tusen kroner
  5. Eksempel
    • en drøy pris;
    • i drøyeste laget;
    • komme med en drøy påstand;
    • en drøy vits