Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

forfatte en skjønnlitterær tekst;
arbeide kunstnerisk med ord;
jamfør dikt (1)
Eksempel
- dikte en vise;
- dikte om livet på sjøen
finne på;
fantasere
Eksempel
- du dikter!
- dikte opp en historie

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
øverste makthaver i et diktatur (2)
person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
despot (2)