Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

torden

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med gudenavnet Þórr ‘Tor’ og dynr ‘bulder, drønn’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;

Eksempel

lyn og torden;
tordenen ruller

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

lage bulder;
støye
Eksempel
- havet buldrer
- brukt som adjektiv:
  en buldrende vulkan;
  han lo en buldrende latter
snakke høyrøstet (og sint)
Eksempel
- buldre i vei om noe
om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
øredøvende larm;
dunder (2;
smell (2, 1)
Eksempel
- fjellsiden raste med bulder og brak;
- trærne falt med dunder og brak;
- de våknet brått av smell, dunk og brak
brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;
i ord som braknederlag, braktap, brakseier og brakvalg

Faste uttrykk

med et brak
1. med høy lyd
  døra ble slått igjen med et brak
2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
  møte virkeligheten med et brak;
  en artist som debuterte med et brak

rummel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

hul larm;

bulder, spetakkel

bulder

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

larm, ståk, støy

Eksempel

ungene kom inn med bulder og brak;
havets bulder