Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. skape uorden;
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. holde leven, fare hardt fram;
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua

beslag

substantiv intetkjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Betydning og bruk

  1. metallplate til beskyttelse, forsterkning eller pryd
    Eksempel
    • kista hadde smidde beslag
  2. det å beslaglegge, ta i forvaring
    Eksempel
    • gjøre beslag på åstedet;
    • politiet tok beslag i flere dokumenter
  3. noe som er beslaglagt
    Eksempel
    • det største beslaget av narkotika hittil i år
  4. tynt tau til å beslå (3) seil med

Faste uttrykk

  • legge beslag på
    ta i besittelse, okkupere (3), bruke
    • legge beslag på noens tid;
    • legge beslag på mange ressurser

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

datamateriale, datamaterial

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. samling av opplysninger som en baserer noe på;
    Eksempel
    • forskningen er basert på et stort datamateriale
  2. samling av elektroniske filer
    Eksempel
    • beslaglegge store mengder datamateriale

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
    Eksempel
    • engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eier av kaper (1)

oppbringe

verb

Betydning og bruk

holde tilbake (og beslaglegge) et fartøy
Eksempel
  • skipet ble oppbrakt av tollvesenet

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beslaglegge et stort parti narkotika;
    • få beslaglagt førerkortet
  2. gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
    Eksempel
    • beslaglegge tida til noen;
    • beslaglegge store arealer

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Eksempel
  • staten konfiskerte eiendommen

embargo

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk embargar ‘beslaglegge, hindre, anholde’

Betydning og bruk

  1. det å holde tilbake utenlandsk eiendom, særlig skip og last
  2. internasjonalt eller statlig forbud mot utførsel av visse varer (til bestemte nasjoner)
    Eksempel
    • brudd på embargoen;
    • heve embargoen