Bokmålsordboka
oppbringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppbringe | oppbringer | oppbrakte | har oppbrakt | oppbring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppbrakt + substantiv | oppbrakt + substantiv | den/det oppbrakte + substantiv | oppbrakte + substantiv | oppbringende |
Betydning og bruk
holde tilbake (og beslaglegge) et fartøy
Eksempel
- skipet ble oppbrakt av tollvesenet