Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begavet, begava

adjektiv

Uttale

begaˊvet

Opphav

fra tysk , av foreldet begave; av gave

Betydning og bruk

Eksempel
  • en begavet student;
  • være mindre begavet

Faste uttrykk

  • begavet med
    utrustet med
    • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse
Artikkelside

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg;
    Eksempel
    • ha en begavelse for språk
  2. person med spesielt talent for noe
    Eksempel
    • en musikalsk begavelse;
    • han var en lysende politisk begavelse
Artikkelside