Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. tid der det blir lysere og varmere;
    årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
    Eksempel
    • det ble tidlig vår i år;
    • ha bursdag om våren;
    • hun ble født i fjor vår;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren
  2. i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase;
    Eksempel
    • huske tilbake til sin ungdoms vår;
    • det ventes en ny vår for teateret
  3. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst

teleskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av tele- og -skop

Betydning og bruk

stor kikkert, særlig brukt i astronomi
Eksempel
  • de så på stjernene i teleskopet;
  • du må ha et kraftig teleskop for å se kometen

hvit dverg

Betydning og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Se: dverg

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader

tåke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under doggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt;
    Eksempel
    • tåka ligger tykk;
    • tåka letter
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som ligner tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Eksempel
    • hun snakket i tåka

Faste uttrykk

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved siden av hverandre’

Betydning og bruk

  1. i matematikk, om to eller flere rette linjer eller plan: som løper likt med hverandre, og som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
    Eksempel
    • parallelle sider
  2. ved siden av;
    motsvarende, samsvarende, lik
    Eksempel
    • de to utviklingslinjene er helt parallelle;
    • stemmene går i parallelle oktaver
    • brukt som adverb:
      • behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
      • nye metoder nyttes parallelt med de gamle

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    1. (forestillings)verden som ligner vår egen verden, men som har fundamentale forskjeller
      • i det parallelle universet i filmen er Bergen herjet av vampyrer;
      • dette forslaget må være laget i et parallelt univers der ingen er syke
    2. i astronomi: forestilling om at det eksisterer mange universer, som ikke kan observeres direkte, men som kan påvirke og bli påvirket av vårt univers