Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rabulist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin rabula ‘dårlig, skrikende sakfører’

Betydning og bruk

person som sprer provoserende, opprørske eller kontroversielle ideer;

agitator (1)

Eksempel

den frittalende rabulisten provoserer fremdeles på seg kultureliten

Artikkelside

oppvigler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som oppvigler;

urostifter, agitator (1)

Artikkelside

agitatorisk

adjektiv

Uttale

agitatoˊrisk

Opphav

av agitator

Betydning og bruk

som agiterer;

preget av agitasjon

Eksempel

et agitatorisk talent;
med agitatorisk kraft;
et agitatorisk innlegg

Artikkelside

agitator

substantiv hankjønn

Uttale

agitaˊtor i flertall agitaˊtorer eller agitatoˊrer

Opphav

fra latin ‘vognstyrer’, av agitare ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

person som agiterer
Eksempel
- den karismatiske agitatoren Martin Tranmæl
teknisk innretning til å sette væske, masse i bevegelse
Eksempel
- vaskemaskin med agitator

Artikkelside

demagog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘folkefører’

Betydning og bruk

person (særlig politiker) som gjennom gode taleferdigheter og tomme løfter prøver å få tilslutning ved å spille på folks følelser og fordommer;

agitator

Artikkelside

skrikhals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig barn, som stadig skriker
dyr eller fugl som skriker mye
taler eller agitator som skriker og bærer seg

Artikkelside