Bokmålsordboka
demagog
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en demagog | demagogen | demagoger | demagogene |
Opphav
fra gresk ‘folkefører’Betydning og bruk
person (særlig politiker) som gjennom gode taleferdigheter og tomme løfter prøver å få tilslutning ved å spille på folks følelser og fordommer;