Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ørefik

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fik

Betydning og bruk

slag på øret eller kinnet
Artikkelside

en varm vaffel

Betydning og bruk

en ørefik;
Se: vaffel
Artikkelside

vaffel 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘stor hengende munn’

Faste uttrykk

  • en varm vaffel
    en ørefik
Artikkelside

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    1. få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    2. gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning
Artikkelside

øreteve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

øredask

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

teve 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med tev

Betydning og bruk

slag (med hånden);
hard dask;
Eksempel
  • han fikk seg en teve så det sang
Artikkelside

kinnhest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kinnhestr

Betydning og bruk

slag på kinnet;
ørefik
Artikkelside

kilevink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, trolig av kinnlem ‘kinnslag’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en kilevink
Artikkelside

sansekake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside