Bokmålsordboka
ørefik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ørefik | ørefiken | ørefiker | ørefikene |
Opphav
lavtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fikBetydning og bruk
slag på øret eller kinnet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ørefik | ørefiken | ørefiker | ørefikene |