Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

åpenbare

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lavtysk openbaren

Betydning og bruk

gjøre kjent eller synlig;
komme fram med;
vise fram
Eksempel
- åpenbare sine pedagogiske evner
gjøre kjent på overnaturlig vis
Eksempel
- det som er åpenbart i evangeliene

Faste uttrykk

åpenbare seg
- komme til syne
  landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
- om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
  Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

åpenbar

adjektiv

Opphav

norrønt opinberr; av lavtysk openbar

Betydning og bruk

som er helt tydelig for alle;
klar (1, 7)
Eksempel
- en åpenbar løgn;
- en åpenbar misforståelse;
- åpenbare mangler
brukt som adverb: tydeligvis
Eksempel
- han somlet og hadde åpenbart god tid;
- han var åpenbart beruset

åpenbare seg

Betydning og bruk

Sjå: åpenbare

komme til syne
Eksempel
- landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
Eksempel
- Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

vise farge

Betydning og bruk

åpenbare hva en står for eller er god for;

Sjå: farge

Eksempel

juniorene viser farge i EM;
politikeren har for lengst vist farge

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk tonen ‘vise’

Betydning og bruk

mest i uttrykket:

Faste uttrykk

tone flagg
heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
kulør
Eksempel
- alle regnbuens farger;
- rommet er malt i lyse farger;
- skifte farge
- - grunnfarge
  - hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
fargestoff
- - oljefarge
  - plantefarge
  - vannfarge
type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
- melde en farge;
- følge farge
preg (1)
Eksempel
- aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

bekjenne farge
- i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
- i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
  være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM;
politikeren har for lengst vist farge

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting