Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
15 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
17. mai
,
syttende mai
,
syttendemai
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(feiring av) Norges
nasjonaldag
;
norsk grunnlovsdag
Eksempel
korpset øver seg til 17. mai
;
denne 17. mai-en skal begge sønnene gå i tog
i ord som
syttendemaifeiring
syttendemaisløyfe
syttendemaitale
syttendemaitog
Artikkelside
øve
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
oven
;
samme opprinnelse som
tysk
üben
Betydning og bruk
utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Eksempel
en god pianist må
øve
flere timer daglig
;
koret øver jevnlig
;
studenten øver på å snakke fransk
;
brannvesenet øvde på å slokke skogbrann
;
elevene har øvd mye på revyen
utrette, utføre
;
få i stand, skape
;
anvende
;
la komme til uttrykk
Eksempel
øve
gode gjerninger
;
øve
innflytelse på noen
;
øve press på næringslivet
;
sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte
;
han har øvd vold mot samboeren
;
ha frihet til å øve kritikk
Faste uttrykk
øve inn
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger
;
trene på
øve
inn en ny sang
;
de øvde inn et nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkere, bedre, flinkere
eller lignende
ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
trene opp
;
lære opp
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
øve seg
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
øvelse
1
I
substantiv
hankjønn
øving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å øve eller øve opp
;
opplæring
,
trening
(3)
Eksempel
øvelse
gjør mester
det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like)
;
dyktighet
Eksempel
ha øvelse i å kjøre på glatte veier
;
ha øvelse i matlaging
handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
Eksempel
ha skriftlige øvelser på skolen
;
orkesteret har
øvelse
hver mandag
som etterledd i ord som
botsøvelse
elevøvelse
gymnastikkøvelse
sangøvelse
organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
Eksempel
brannvesenet deltok i øvelsen
som etterledd i ord som
brannøvelse
heimevernsøvelse
militærøvelse
våpenøvelse
Artikkelside
torsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þórsdagr
,
opprinnelig
‘guden Tors dag’ etter
latin
dies Jovis
‘Jupiters dag’
Betydning og bruk
den fjerde dagen i uka
;
forkortet
to.
Eksempel
torsdag morgen
;
torsdag 5. april
;
forrige torsdag
;
korpset øver på torsdager
som etterledd i ord som
helgetorsdag
skjærtorsdag
Artikkelside
gatas parlament
Betydning og bruk
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk
virksomhet
;
Se:
gate
,
parlament
Artikkelside
øve opp
Betydning og bruk
få til å bli sterkere, bedre, flinkere
eller lignende
ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
trene opp
;
lære opp
;
Se:
øve
Eksempel
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
Artikkelside
øve seg
Betydning og bruk
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
Se:
øve
Eksempel
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
parlament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
parlament
‘møte’
,
trolig
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
,
fra
middelalderlatin
‘forhandling’
;
jamfør
fransk
parler
‘tale’
Betydning og bruk
lovgivende nasjonalforsamling
Eksempel
det britiske parlamentet
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk
virksomhet
Artikkelside
gate
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gata
Betydning og bruk
ferdselsåre i by
eller
tettsted med husrekker på begge sider
;
forkortet
g.
i adresser
Eksempel
gå ut på gata
;
gå gate opp og gate ned
;
krysse gata
;
bo i Kongens
gate
;
butikken ligger rett over gata
som etterledd i ord som
bakgate
gågate
hovedgate
ryddet stripe i skog
som etterledd i ord som
branngate
kraftgate
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk
virksomhet
gå på gata
drive prostitusjon
i samme gate
i samme kategori, av samme slag
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
sette på gata
gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside
skjønnskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjønn
(
2
II)
Betydning og bruk
håndskrift med vakre og sirlige bokstaver
om eldre forhold: skolefag der en øver seg på
skjønnskrift
(1)
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100