Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
96 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
von
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ván,
(
v
)
ón
Betydning og bruk
håp, utsikt, forventning
Eksempel
det er
von
om utbytte
;
aldri miste
vona
;
leve i
vona
Artikkelside
von
2
II
preposisjon
Uttale
fånn
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
i (opprinnelig adelige,
særlig
tyske) navn: av, fra
Eksempel
Otto
von
Porat
Artikkelside
vone
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vána
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
håpe, ha von om, vente
Eksempel
jeg
voner
at du greier det
;
en får tro og
vone
det
Artikkelside
vente
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
holde seg i ro
;
bie
(
2
II)
,
drøye
(2)
Eksempel
stå og
vente
;
vent og se!
vent litt!
bare vent – jeg skal nok greie det!
vente
med å bestemme seg
;
vente på noen
;
den saken får
vente
;
vente
til alle har kommet
;
store problemer
venter
på å bli løst
være klar eller ferdig
Eksempel
middagen
venter
brukt som adjektiv:
hoppe inn i en ventende bil
regne med (som sannsynlig)
Eksempel
vente
gjester
;
vente
barn
;
du kan
vente
meg klokka sju
;
det var ikke annet å
vente
;
vente
seg mye av oppholdet
;
såpass må en kunne
vente
av et voksent menneske
;
han hadde ikke
ventet
det svaret
Faste uttrykk
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
vente seg
regne med
;
gå ut fra
hva er det hun venter seg?
Artikkelside
vonom
,
vonoms
adverb
Opphav
dativ av
von
(
1
I)
(også med tilføyd genitiv-s)
Betydning og bruk
i større grad enn ventet
;
heller
Eksempel
gå vonom fortere
Artikkelside
vonløyse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-løyse
Betydning og bruk
det å være
vonløs
;
det at all von er ute
;
håpløshet
,
pessimisme
(2)
,
vonløshet
Eksempel
vonløysa seg innover dem
Artikkelside
vonløs
,
vonlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er
von
(
1
I)
for
;
håpløs
(1)
,
pessimistisk
Eksempel
hun var trøtt og
vonløs
;
alt er så
vonløst
;
en
vonløs
framtid
Artikkelside
vonbroten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nynorsk
;
jamfør
von
(
1
I)
Betydning og bruk
uten von
;
skuffet
Eksempel
bli såret og vonbroten
Artikkelside
linnea
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den svenske botanikeren
Carl von Linné
, 1707–1778
Betydning og bruk
krypende plante med hvit eller lyserød krone i
kaprifolfamilien
;
Linnaea borealis
Artikkelside
zoisitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
soisitˊt
Opphav
etter baron
von Zois
Betydning og bruk
rombisk krystalliserende mineral av vannholdige silikater, oftest grå, sjeldnere røde
eller
grønnlige
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
von
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ván
, (
v
)
ón
Tyding og bruk
det at ein ventar
eller
ynskjer seg noko godt
;
det å sjå fram til at noko godt
eller
tenleg skal hende
;
håp
(1)
Døme
svaret hennar kveikte voner for han
;
gjere seg falske voner
;
vi set vona vår til ungdomen
;
dei har von om å få opphald i landet
det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
Døme
det er von og inga visse
;
det er von det blir sein vår
noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
Døme
det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år
Faste uttrykk
leve i vona
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
på alle voner
for å vere heilt trygg
på vona
på slump
;
på lykke og fromme
gå gatelangs på vona
vones før
før ein ventar det
;
heller snart
det kan skje vones før
våga vona
late det stå til
Artikkelside
von
2
II
preposisjon
Uttale
fånn
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
i (
opphavleg
adelege,
særleg
tyske) namn: av, frå
Døme
Otto von Porat
Artikkelside
vone
vona
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vána
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere seg von om
;
sjå fram til
;
håpe
Døme
eg vonar at du greier det
;
vone på betre lykke neste gong
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
fortvila
,
fortvilt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
fortvile
Tyding og bruk
utan von
;
oppgjeven
,
ulykkeleg
;
desperat
Døme
vere
fortvila
over noko
;
eit
fortvila
rop
svært vanskeleg, umogleg
Døme
ein
fortvila
situasjon
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Tyding og bruk
få noko til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
;
tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
tenne fyrverkeri
;
tenne ei bombe
aktivere
tenning
(2)
Døme
motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd
;
inspirere
Døme
talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
tanken tende ho
;
dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp
;
vekkje til live
Døme
tenne ei von
;
tenne gneisten i partiet
Faste uttrykk
tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
nokon prøvde å tenne på huset
bli oppglødd
;
kjenne seg tiltrekt av
tenne på utstrålinga til nokon
;
sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
forjetta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gledeleg lova
;
lengta etter
;
lovande
,
vonfull
(2)
Døme
byen var lenge eit forjetta reisemål
;
forjetta framtidsutsikter
Faste uttrykk
det forjetta landet
landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
det forjetta landet hadde mista noko av glansen
Artikkelside
våge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
våge
(
2
II)
Tyding og bruk
våging
,
vågnad
;
vågespel
,
vågestykke
Faste uttrykk
på von og våge
på slump
fare rundt på von og våge
Artikkelside
vonom
,
vonoms
adverb
Opphav
dativ
av
von
(
1
I)
(med tilføyd
genitiv
-s)
Tyding og bruk
i større grad enn venta
;
heller
Døme
vonom betre tider
Faste uttrykk
vonom før
heller snart
det kan løne seg å kjøpe billett vonom før
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100