Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

von 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Betydning og bruk

håp, utsikt, forventning

Eksempel

det er von om utbytte;
aldri miste vona;
leve i vona

Artikkelside

von 2

preposisjon

Uttale

fånn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i (opprinnelig adelige, særlig tyske) navn: av, fra

Eksempel

Otto von Porat

Artikkelside

vone

verb

Opphav

norrønt vána; av von (

Betydning og bruk

håpe, ha von om, vente

Eksempel

jeg voner at du greier det;
en får tro og vone det

Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (

Betydning og bruk

holde seg i ro;
bie (2, drøye (2)
Eksempel
- stå og vente;
- vent og se!
- vent litt!
- bare vent – jeg skal nok greie det!
- vente med å bestemme seg;
- vente på noen;
- den saken får vente;
- vente til alle har kommet;
- store problemer venter på å bli løst;
- jeg har ventet ganske lenge nå
være klar eller ferdig
Eksempel
- middagen venter
- brukt som adjektiv:
  hoppe inn i en ventende bil
regne med (som sannsynlig)
Eksempel
- vente gjester;
- vente barn;
- du kan vente meg klokka sju;
- det var ikke annet å vente;
- vente seg mye av oppholdet;
- såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
- han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
vente seg
regne med;
gå ut fra
hva er det hun venter seg?

Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra

Eksempel

Hans van Helden

Artikkelside

zeppeliner

substantiv hankjønn

Uttale

sepeliˊner

Opphav

etter navnet til den tyske oppfinneren, grev Ferdinand von Zeppelin, 1838–1917

Betydning og bruk

luftskip

Artikkelside

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner, 1768–1851

Betydning og bruk

sjeldent, krystalliserende mineral

Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

med fagert utseende;

vakker (1), pen (1)

Eksempel

en ven jente;
den veneste møy og den gildeste kar

brukt som substantiv i utrop:
- men kjære vene, jeg mente det ikke!

Artikkelside

vonom, vonoms

adverb

Opphav

dativ av von ( (også med tilføyd genitiv-s)

Betydning og bruk

i større grad enn ventet;

heller

Eksempel

gå vonom fortere

Artikkelside

vonløyse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -løyse

Betydning og bruk

det å være vonløs;

det at all von er ute;

håpløshet, pessimisme (2), vonløshet

Eksempel

vonløysa seg innover dem

Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
håp (1)
Døme
- svaret hennar kveikte voner for han;
- gjere seg falske voner;
- vi set vona vår til ungdomen;
- dei har von om å få opphald i landet
det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
Døme
- det er von og inga visse;
- det er von det blir sein vår
noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
Døme
- det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

leve i vona
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
på alle voner
for å vere heilt trygg
på vona
på slump;
på lykke og fromme
gå gatelangs på vona
vones før
før ein ventar det;
heller snart
det kan skje vones før
våga vona
late det stå til

Artikkelside

von 2

preposisjon

Uttale

fånn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i (opphavleg adelege, særleg tyske) namn: av, frå

Døme

Otto von Porat

Artikkelside

vone

vona

verb

Opphav

norrønt vána; av von (

Tyding og bruk

gjere seg von om;

sjå fram til;

håpe

Døme

eg vonar at du greier det;
vone på betre lykke neste gong

Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

få noko til å brenne;
kveikje, tendre (1
Døme
- tenne bål;
- tenne ei fyrstikk;
- tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
- tenne ei fyrlykt;
- tenne taklampa;
- tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
- tenne fyrverkeri;
- tenne ei bombe
aktivere tenning (2)
Døme
- motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
- det tende i flishaugen
gjere oppglødd;
inspirere
Døme
- talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
- tanken tende ho;
- dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp;
vekkje til live
Døme
- tenne ei von;
- tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
1. starte brann
  nokon prøvde å tenne på huset
2. bli oppglødd;
  kjenne seg tiltrekt av
  tenne på utstrålinga til nokon;
  sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna

Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

uroleg rørsle;
veksling
Døme
- sjå spelet av nordlyset på himmelen;
- eit spel av fargar
- - minespel
livleg verksemd
Døme
- det frie spelet på pengemarknaden
leik (1)
Døme
- eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
- laget viste godt spel;
- ballen er ute av spel
- - angrepsspel
  - ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
- ludo er eit spel som passar for alle
- - brettspel
  - dataspel
  - puslespel
musikk (1) fått fram på instrument (3)
Døme
- eit stemne med leik og spel
- - felespel
  - klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
Døme
- spel på automatar
- - hasardspel
  - lykkespel
leik (5) som fugl driv med i paringstida
Døme
- det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel (2)
Døme
- spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
- det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit spel (1
Døme
- vinne første spelet
musikkinstrument
- - munnspel
  - trekkspel
teaterstykke
- - lystspel
  - musikkspel
  - skodespel

Faste uttrykk

avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
1. overrumple, distrahere
  den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
2. hindre i å fungere eller delta
  kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel

Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (

Tyding og bruk

halde seg i ro;
bie (3, dryge (3)
Døme
- stå og vente;
- vent og sjå!
- berre vent – eg finn deg nok!
- vente med middagen;
- vente på noko;
- pasientane lyt vente;
- vi ventar til alle er komne;
- eg har venta ganske lenge no
vere klar eller ferdig
Døme
- middagen ventar
- brukt som adjektiv:
  hoppe inn i ein ventande bil
rekne med (som sannsynleg)
Døme
- vente gjester til kvelds;
- vente barn;
- dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
- det var ikkje anna å vente;
- ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
vente seg
rekne med som sannsynleg
ho ventar seg høgare prisar

Artikkelside

skjere 3

skjera

verb

kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
jamfør skoren
Døme
- skjere brød;
- skjere åkeren;
- skjere ut noko i tre;
- skjere seg med kniv;
- skjere over strupen på eit dyr;
- dei skjer vekk skorpene;
- ho skar av eit stykke;
- buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
- skjere hestar
gni, gnisse
Døme
- skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
- skjere i veg;
- bilen skar ut av vegen
krysse (1, 2)
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande;
jamfør skjerande (1)
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
- lyset skar i auga
ha eit skjær (1, 1) av
Døme
- fargane skar i grønt

Faste uttrykk

skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig;
jamfør hjarteskjerande
skjere klar
gå fri;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
1. breste, sprekke
  røysta skjer seg;
  mjølka skar seg;
  motoren har skore seg
2. slå feil
  opplegget skar seg
3. ta ei viss lei
  Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
  båten skar seg fram i bølgjene;
  skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet

Artikkelside

van 4

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

frå nederlandsk; same opphav som von (

Tyding og bruk

brukt i nederlandske namn: frå

Døme

Hans van Helden

Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (

Tyding og bruk

gje lov eller høve til å;
tillate å;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
- vi får la henne gjere det;
- vi lèt dei sleppe fri;
- dei lét henne kome;
- vi har late dei drive på med sitt;
- du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort;
få til å
Døme
- dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
- la dette bli mellom oss!
- la meg vere i fred!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la ankeret gå!
2. ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue;
ho lét seg ikkje skremme;
dei lot seg ikkje lure;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise

Artikkelside

zeppelinar

substantiv hankjønn

Uttale

sepeliˊnar

Opphav

etter namnet til den tyske oppfinnaren, grev Ferdinand von Zeppelin ,1838–1917

Tyding og bruk

luftskip

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

von 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

von 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vone

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vente 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

van 3III

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

zeppeliner

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

wagneritt

Opphav

Betydning og bruk

ven

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vonom, vonoms

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vonløyse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 73 oppslagsord

von 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

von 2II

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

vone

vona

Opphav

Tyding og bruk

Døme

tenne 1I

tenna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

spel 1I

Opphav

Tyding og bruk

von 1

von 2

vente 2

van 3

von 1

von 2

tenne 1

spel 1

vente 2

skjere 3

van 4

la 3, late 3