Bokmålsordboka
-løyse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en -løyse | -løysen | -løyser | -løysene |
hunkjønn | ei/en -løyse | -løysa |
Opphav
norrønt -leysi, -leysa; jamfør -løsBetydning og bruk
etterledd som danner substantiv av adjektiv som ender på -løs, -laus;
i ord som arbeidsløyse, evneløyse og hjelpeløyse