Avansert søk

2298 treff

Bokmålsordboka 1264 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi (2 trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

sove/hvile middag

Betydning og bruk

ta en hvil etter middag (2);
jamfør middagshvil;
Se: middag
Eksempel
  • mannen min lå og sov middag;
  • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokka fem

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

snøløs, snølaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten snø;
Eksempel
  • vi fikk en snøløs vinterferie

snøforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilstand av snø med tanke på mengde, stabilitet og kvalitet
Eksempel
  • vi går på ski i morgen hvis snøforholdene tillater det;
  • skredfaren avhenger av både snømengde og snøforhold

snufsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å snufse
Eksempel
  • vi hørte fortvilet snufsing og hulking;
  • det er mye hosting og snufsing på denne tiden av året

snøvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakteristikk av snøforholdene en bestemt vinter
Eksempel
  • vi fikk en normal snøvinter i år;
  • noen voldsomme snøvintre;
  • dette ble en dårlig snøvinter

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘rask, kvikk’

Betydning og bruk

som er uvanlig eller overraskende på en harmløs måte;
Eksempel
  • en snodig fyr;
  • det var litt snodig at vi skulle treffes her

Nynorskordboka 1034 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (2; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

skilje snørr og bart

Tyding og bruk

skilje mellom det dårlege og det gode i ei sak;
skilje det vesentlege frå det uvesentlege;
Sjå: snørr
Døme
  • i denne saka slit partiet med å skilje snørr og bart;
  • her må vi skilje mellom snørr og bartar

snu om

Tyding og bruk

Sjå: snu
  1. endre til motsett retning
    Døme
    • ho snudde om og forlét rommet;
    • snu skuta om;
    • vegen var stengd, så vi måtte snu om
  2. endre framgangsmåte eller meining
    Døme
    • vi kan ikkje snu om på avgjerda no

snøvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristikk av snøtilhøva ein bestemt vinter
Døme
  • vi fekk ein normal snøvinter i år;
  • dette vart ein dårleg snøvinter;
  • nokre kraftige snøvintrar

snufsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snufse
Døme
  • det er mykje hosting og snufsing på denne tida av året;
  • vi høyrde fortvila snufsing og hulking

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona

snørr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med snuse

Tyding og bruk

slim i nasen;
Døme
  • forkjøling med hoste og snørr

Faste uttrykk

  • gå på snørra
    • dette og lande med nasa først
      • gå rett på snørra på isen
    • mislukkast
      • forsøket gjekk på snørra
  • skilje snørr og bart
    skilje mellom det dårlege og det gode i ei sak;
    skilje det vesentlege frå det uvesentlege
    • i denne saka slit partiet med å skilje snørr og bart;
    • her må vi skilje mellom snørr og bartar
  • snørr og tårer
    sterke kjensler (som framkallar mykje gråt);
    sentimentalitet
    • her blir det garantert snørr og tårer;
    • ein film med mykje snørr og tårer

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her