Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
77 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
egentlig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
vakker, pen, særlig i folkediktning
Eksempel
ei
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
som substantiv
:
Eksempel
kjære
vene
!
Artikkelside
fager
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fagr
;
samme opprinnelse som
fair
Betydning og bruk
vakker
(1)
,
ven
,
fin
(2)
Eksempel
være ung og
fager
;
en fager bygd
Faste uttrykk
fagre ord og løfter
vakre, men ofte upålitelige løfter
Artikkelside
fastelavn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
fastelaˊven
Opphav
fra
lavtysk
‘kvelden før fasten’
Betydning og bruk
de siste tre dagene før
langfasten
Artikkelside
beleven
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
beleˊven
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er hensynsfull, høflig og selvsikker
;
verdensvant
Eksempel
en
beleven
ung mann
som vitner om dannelse
Eksempel
en beleven væremåte
;
belevne samtaler
Artikkelside
Nynorskordboka
73
oppslagsord
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
,
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
;
jamfør
Venus
romersk kjærleiksgudinne
Tyding og bruk
person ein har godhug for
;
særs god kjenning
Døme
barndoms
ven
;
omgangs
ven
;
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
vere (ein) god
ven
med, til nokon
;
møte slekt og
vener
;
bli, gjere seg, halde seg til
vens
med nokon
;
bli
vener
igjen etter ei usemje
;
skilje mellom
ven
og fiende
i tiltale:
god dag, gamle
ven
!
i tiltale,
særleg
til ektemake
eller
barn:
den går ikkje,
venen
min
elskar
;
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
særleg
i
religiøst mål
: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
pinse
ven
;
Hauges
vener
–
jamfør
haugianar
i
litterært mål
:
elskar
(3)
,
dyrkar
Døme
barne
ven
;
bok
ven
;
ein sann
ven
av gode historier
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
eigenleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
til dømes
i folkedikting:
vakker
,
fager
,
fin
,
pen
Døme
ein ven gut
;
vene blomar, fargar
;
den venaste møy og gildaste kar
i utrop:
kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr:
tam
,
tyd
,
spak
(
2
II)
Døme
fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside
venje
,
venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
venja
;
samanheng
med
vane
Tyding og bruk
gje ein vane
;
lære opp
Døme
venje
kalven til å stå på bås
;
dei har vant seg til å bruke bilbelte
Faste uttrykk
venje av
få til å slutte med ein vane
venje barnet av med å få bryst
venje seg av med
leggje av ein vane
ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside
sørgje
,
sørge
,
syrgje
sørgja, sørga, syrgja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syrgja
;
jamfør
sorg
Tyding og bruk
vere fylt av
sorg
(1)
,
til dømes
ved tap
eller liknande
Døme
ho sørgde over mannen sin
;
sørgje over tapet av ein ven
Faste uttrykk
sørgje for
ha omsorg for
sørgje for seg og sine
ta seg av (at noko går i orden)
sørgje for forfriskingar
sørgje nokon av
ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen
Artikkelside
nær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nær
(
2
II)
Tyding og bruk
som er like ved
;
som ikkje er langt unna
Døme
dei var nære grannar
;
på nært hald
;
i nær framtid
intim
(1)
,
fortruleg
(1)
;
inngåande
(
2
II
, 2)
Døme
ein nær ven
;
det er eit nært forhold mellom dei
;
han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside
synonym
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
syn-
og
onyma
‘namn’
;
jamfør
syn-
Tyding og bruk
som tyder det same
eller
nesten det same
;
einstydande
,
liketydig
Døme
ord som ‘ven’, ‘vakker’ og ‘pen’ er synonyme
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har
romanes
som språk
;
til skilnad frå
romanifolk
Døme
romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
;
ho har ein ven som er rom
;
mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april
Artikkelside
sjåleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er råd å sjå
;
synleg
som ein lett legg merke til
;
vakker, ven
Døme
ei
sjåleg
jente
som ligg fritt til
;
som det er godt utsyn frå
Døme
ein
sjåleg
stad
brukt som
adverb
:
garden ligg
sjåleg
til
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
umisteleg
,
umisseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært verdifull
;
uunnverleg
,
umistande
(1)
Døme
kollegaen er ein umisteleg ressurs
svært kjær og elska
Døme
vår umistelege ven
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100