Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
261 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

varme 2

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp et rom;
      • maten er varmet opp
    • forberede seg til en kroppslig aktivitet
      • hun varmet opp med knebøy;
      • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
    • spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
      • de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside

trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt treyja

Betydning og bruk

  1. klesplagg til overkroppen
    Eksempel
    • kle på seg en tynn trøye;
    • ha blå shorts og hvit trøye;
    • laget hadde grønne trøyer
  2. kort jakke til bunad
    Eksempel
    • bunaden har rød trøye

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
Artikkelside

fleecejakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fleece og jakke

Betydning og bruk

jakke av fleece (1)
Eksempel
  • en varm fleecejakke
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Betydning og bruk

  1. passe varm;
    Eksempel
    • en temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jevn avstand i tone mellom halvtonetrinnene i en oktav
    Eksempel
    • et temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftende vær og markerte årstider;
    til forskjell fra tropisk og arktisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima
Artikkelside

termisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av gresk thermos ‘varm’

Betydning og bruk

som har med temperatur eller varme å gjøre
Eksempel
  • termisk energi;
  • søke med termisk optikk

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stedene med høyest middeltemperatur på hver meridian
  • termisk forurensning
    det at luft eller vann blir tilført for mye varme, slik at den økologiske balansen blir endret
  • termisk kraftverk
Artikkelside

gå varm

Betydning og bruk

bli overopphetet;
Se: varm
Eksempel
  • motoren gikk varm
Artikkelside

holde en sak varm

Betydning og bruk

holde interessen oppe for en sak;
Se: varm
Artikkelside

rød i pappen

Betydning og bruk

rød og varm i ansiktet av sinne, skam eller lignende;
Se: papp
Eksempel
  • han ble helt rød i pappen da han fikk skylden;
  • hun var rød i pappen etter kampen
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

trøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt treyja

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til overkroppen
    Døme
    • ta på seg bukse og trøye;
    • ha hol i trøya
  2. stutt jakke til bunad
    Døme
    • ein bunad med svart trøye

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
Artikkelside

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. varm og fuktig;
    som det dampar av
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen
  3. tung, svær;
    hardhendt, ofseleg
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

termisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av gresk thermos ‘varm’

Tyding og bruk

som gjeld temperatur eller varme
Døme
  • termisk energi;
  • søkje med termisk kamera

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
  • termisk kraftverk
  • termisk ureining
    det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra
Artikkelside

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Tyding og bruk

  1. høveleg varm;
    Døme
    • temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
    Døme
    • eit temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftande vêr og markerte årstider;
    til skilnad frå arktisk og tropisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima
Artikkelside

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 14