Bokmålsordboka
mottakelse, mottagelse
substantiv hankjønn
mottaking 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
mottaing 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mottagelse | mottagelsen | mottagelser | mottagelsene |
| en mottaing | mottaingen | mottainger | mottaingene | |
| en mottakelse | mottakelsen | mottakelser | mottakelsene | |
| en mottaking | mottakingen | mottakinger | mottakingene | |
| hunkjønn | ei/en mottaing | mottainga | mottainger | mottaingene |
| ei/en mottaking | mottakinga | mottakinger | mottakingene | |
Betydning og bruk
- det å ta imot eller bli mottatt;
Eksempel
- en varm mottakelse;
- de fikk en kjølig mottakelse
- omtale og vurdering av noe som blir lansert, publisert eller lignende
Eksempel
- romanen fikk en blandet mottakelse
- selskapelig tilstelning
Eksempel
- holde mottakelse for 30 gjester;
- gå på en mottakelse