Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vankunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van-

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;

uvitenhet (2), vankundighet

Eksempel

gjøre noe i vankunne

vankundighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vankunnighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;

uvitenhet (2), vankunne

Eksempel

han røpte sin vankundighet;
likegyldigheten og vankundigheten råder

uvitenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være uvitende (1);
uvisse
Eksempel
- sveve i lykkelig uvitenhet om noe
det å være uvitende (2);
vankunne
Eksempel
- miljøet var preget av fordommer og uvitenhet;
- demonstrere stor uvitenhet;
- avsløre sin egen uvitenhet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (

Tyding og bruk

mangel på kunnskap

Døme

gjere noko i vankunne

ukunne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på kunne (;

dårleg kunnskap eller dugleik;

fåkunne, vankunne

uvitingskap, uvettingskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

vankunne, toskeskap, uvitigskap

kokettere

kokettera

verb

Tyding og bruk

te seg kokett;
flørte
Døme
- kokettere med læraren
prøve å gjere seg interessant
Døme
- kokettere med si eiga vankunne